Foreningen Fri og Konverteringsterapi

I Fris politiske plattform finner vi absolutt ingenting om at samliv og seksualitet er knyttet til ansvar, troskap, trofasthet og gjensidig kjærlighet. Det dreier seg i stedet om et lystbehov som skal tilfredsstilles, og der alle skal ha frihet til å finne ut hvordan de best skal oppnå dette. Foreningen vil ikke at seksual- undervisningen skal bygge på normer som forteller om hva som er rett og galt. Tvert imot. "Det er viktig at undervisningen er normkritisk og fokuserer på anatomi, råderett over egen kropp, seksuell nytelse, seksuelle rettigheter, samtykke og gråsoneproblematikk." Slik forsvarer Fri også Bdsm-utøvelse. Bokstavene står for binding, disiplin, dominans/underkastelse og sadomasochisme. Det dreier seg om en seksuell utfoldelse der sadisten er den bestemmende part og masochisten den ettergivende.

Noen hevder å være 'født i feil kropp'. Det er en relativt ny tanke i Vesten, som først har funnet rom etter at new-age og hinduistisk inspirerte tanker har funnet innpass her. Det dreier seg om at noen har en forestilling, kanskje et ønske om å ha et annet kjønn enn sitt biologiske. Hva gjøres så med det? Om kroppen skulle være 'feil', byttes ikke den ut, før etter døden. Det som skjer, er at man beholder anslagsvis 95% av kroppens titalls billioner av celler, og så bytter ut/fikser på, de cellene kjønnsorganene er bygd opp av, etter å ha bygd opp til dette ved å benytte hormonpreparater gjennom tid. For meg melder det seg da et spørsmål:

Om det er slik at kjønn bare er en konvensjon, en subjektiv, mental forestilling som den enkelte har om seg selv: Hvorfor skal da bytte av kjønnsorganer, et biologisk inngrep, være løsning på det problemet? Et annet spørsmål som dukker opp i forlengelse av den nylige lovforbudet mot 'konverteringsterapi', er hvem som bedriver de mest gjennomgripende endringer av en persons seksualitet. De ovenfor nevnte endringer er irreversible, kan ikke gjøres om. Men om det er slik at kjønn er en forestilling den enkelte har om seg selv, vil ikke det kunne endres? Jo, det har beviselig gjort det gjennom tid. Det noe uspesifiserte forbudet mot konverteringsterapi, rammer altså ikke de mest dramatiske og varige påvirkninger og inngrep, som fører til irreversibelt biologisk kjønnsskifte.

For meg virker dette som både inkonsistent behandling og lovgivning. Transeideologien er da heller ikke primært vitenskapelig basert. Det synes som at samfunnet underkaster seg ønsker og forestillinger fra en liten gruppe, både i lovverk og behandling. Det gjøres etter en udemokratisk tilslutning til Yogakarta-prinsippene, som plutselig skulle legges til grunn for lovverket. Dette igjen skjedde etter betydelig lobby-virksomhet, skjult for meningmann. I hvilke andre tilfeller, finner en at den enkelte indirekte bestemmer både sin egen diagnose, medikamentering og kirurgiske inngrep? Om så er, da må medisinen få det bekreftet via tester og prøver. Det sier seg selv at det er vanskelig på det mentale området, og eksperimentell behandling har feilet og hatt grove skadevirkninger på slike pasientgrupper tidligere. Jeg er ikke overbevist om at den tiden er over.

Etter en periode der opposisjon mot rådende transe-ideologi ble nedsablet i media, er det tid for å spørre: Vil Norge sette hensynet til samvittighetsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet til side? En ideologi som starter i kamp for mennesker som beskriver seg som undertrykte, kan i neste fase bli en totalitær bevegelse som med juridiske og økonomiske midler undertrykker mennesker som har en annen overbevisning. Det er ofte Fris lokale avdelinger som står bak Pride-festivalene. Fri mener at "festivalene skal utfordre normer og endre holdninger til det positive, for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet gjennom sine aktiviteter."

I det nye lovutkastet til forbud mot konverteringsterapi, er det ikke tilstrekkelig å forby veiledning som går mot homofil/lesbiskhet. Nytt er at også det å bekrefte noens biologiske kjønn, skal forbys, f.eks. der barn hevder å være 'født i feil kropp'. Foreldre anses å drive 'terapi' overfor sine barn (s14), og kan dermed, ut fra lovforbudet risikere at deres barn tas fra dem, og i verste fall kan de selv bli straffeforfulgt (fengsel/bøter Strl. 185.d).

Fra straffelovens paragraf 185:

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å .. fremme .. ringeakt overfor noen på grunn av deres a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b. religion eller livssyn, c. seksuelle orientering, d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
Kommentar: Ringeakt synes i lovutkastet forstås slik at man ikke tar en persons oppfatning alvorlig, ved at man tar den til etteretning//retter seg etter den.
Dette er uttrykk for en falsk form for toleranse, som hevder at en skal være enig i alt f.eks. underprivilegerte grupper hevder.
Vi kan merke oss pkt.b i paragrafen. Kanskje lovforslaget mot konverteringsterapi i neste omgang, også skal sies å gjelde skifte av religion, under samme forutsetninger. Et forbud mot rådgivning skal håndheves, uansett om vedkommende ønsker råd, ifølge forbudets nåværende utforming.

Dette er eks. på følger av ønsket om å utvide forbudet (Abid Raja m.fl), slik lovforbudet nå foreligger. Slik lovutkastet er utformet, skulle en tro det var en menneskerett å slippe handlinger med potensiale til å påføre en person psykisk skade, men vi møter alle handlinger og ytringer med slikt skadepotensiale, gjennom media daglig. De har gjerne et preg av spekulativ vold og tvang, som ofte ender i fysisk vold. Vi vet etterhvert noe om hva vold kan føre til av traumer mot barn og unge, som følge av krig, nød etc.
Hvorfor er det nettopp ett område som grenser opp mot, og influerer kristen virksomhet, og ikke all den åpenbare voldsforherligelse som media fylles av, som skal rammes ved lovforbudet? (jfr. 'pastorloven')

Fri er imot kristen etikk. Likevel oppfordrer åpen folkekirke og mange ledere i Den norske kirke sine medlemmer til å gå i Pride-tog og benytte seg av en rosa kompetanse som fremmer den normoppløsningen som Fri ønsker. Det er noen av oss som ser en annen religiøs oppfatning og etikk bakom dette, enn den kristne. De med en annen oppfatning kan jo begynne med å besvare spørsmålet Gud stiller gjennom profeten i Jes. 45,11: Så sier Herren, Israels Hellige, han som skaper de kommende ting: "Våger dere å spørre meg om mine sønner og si meg hvordan mitt verk skal være?"

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund